tirsdag 12. januar 2010


Mandeltreet står i blomst...
...hva ser du Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en gren av et mandeltre (sjaqed).
Herren sa: Du har sett riktig. Jeg vil våke (sjåked) over Mitt ord så Jeg gjennomfører det.
Hver vinter/vår når mandeltreet (som det første treet) blomstrer så gir det oss en påminnelse over at Herren våker over sitt ord og at Han vil oppfylle det.
Mandeltreet er også en påminnelse til de unge om hva de bør gjøre før de blir gamle (håret blir hvitt som mandeltreet i blomst): ...vær glad i din ungdoms dager, vandre slik ditt hjerte ønsker, men husk at Gud vil dømme deg etter hva du er og gjør. La sorgen vike fra ditt hjerte og hold det vonde borte fra ditt legeme, for ungdomstiden , livets blomstringstid, er forgjengelig. Tenk på din Skaper i din ungdoms dager!!!

Vi går mot avslutningen av vårt arbeid som volontører her i Israel - det har vært noen måneder med givende arbeid blant unge og gamle. Vi har opplevt og fått sett mye - fått mange nye venner og ikke minst: vi vandrer i Mesterens fotspor... Evangeliet er likt, men når vi leser Skriften i dag så kommer nye bilder fram og forståelsen av det vi leser blir mer fargerik og nyansert.
Vi vil takke dere alle som på en eller annen måte har vært med oss de siste 12 måneder!!! Det er godt å vite at dere er med i bønn og løfter oss fram - vi føler oss så priviligert at vi har fått ta del i arbeidet her og fått sådd noen korn også i disse åkrene.
Behovet for flere villige såmenn og -kvinner er fortsatt stort. La mandeltreet minne Deg om å bruke din tilmålte tid riktig. Vi har en Herre som våker over at Ordet går i oppfyllelse... Hvem skal Jeg sende og hvem vil gå???

torsdag 24. desember 2009

God Jul og et Velsignet Nytt År



God Jul

En liten hilsen fra oss til dere alle... Her har vi hverken snø eller minusgrader - men vi har syvarmet lysestake både på kjøkkenet og i stua. Juletre dette året, hvis vi rekker å få det i hus, blir en cypress som står utforbi i kulden å venter... I kulden er vel ca +10 om natten og bortimot det dobbelte om dagen...
Teksten på kortet er på finsk og kunstnæren er norsk: Odd Dubland (forkynner bosatt i Dirdal, Rogaland)

Jeden maly pozdrav od nas Vam vsetkym. Tu nemame ani sneh ani pod nulou - ale mame sedemramenny svietnik v kuchyni aj v obyvacke. Stromcek toho roku, ak sa nam ho podari dostat do domu bude to cypres, ktory stoji vonku v chlade a caka. V chladku je v noci asi 10 st. plus, mimo toho je dvakrat viac pocas dna....
Text na pohladnici je po finsky a umelec je nor: Odd Dubland (kazatel, ktory byva v Dirdal, Rogaland)

Tu je niekolko prekladov:
Slovensky: : Verné je to slovo a hodné každého prijatia, že Kristus Ježiš prišiel na svet spasiť hriešnikov... 1 Tim 1:15

Norsk. Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere.....

Engelsk: So here is a statement you can trust,one that fully deserves to be accepted: the Messiah came into the world to save sinners...

Vesele vianoce
God jul
Merry Chrismas

Adriana & Johan fra Jerusalem

lørdag 19. desember 2009

Hva har Herrens (Jødiske) og Kristne Høytider til felles?

Det er sikkert mange av dere som har et godt svar på min overskrift, men jeg skal i denne artikkelen prøve å belyse noe, som kanskje ikke så mange av dere tenker på. Det er nok en stor del av dere som vil protestere på det jeg her skriver, fordi det vil rokke ved en av våre største tradisjoner.

Når det gjelder Herrens høytider har Han befalt Israels barn å holde tre store høytider for Ham. Dette kan vi lese om i 2Mos.23:14. Videre kan vi lese i 3Mos.23:4-44, at Moshe (Moses) kunngjør Herrens høytider for folket. Når vi leser dette ser vi at det er nevnt mer enn tre høytider, men ved videre studier av Guds Ord ser vi at det stadig blir referert til tre store høytider. Disse er Pesach (påske), Sjavoåt (pinse) og Sukkot (løvhyttefesten).

Av de tre høytidene kjenner vi igjen to i de kristne høytidene påske og pinse, men dessverre har vi distansert oss fra å feire våre, samtidig med Herrens høytider. Dette tror jeg er en stor feil. Hvorfor skal ikke vi feire påske på samme tid som Herrens Pesach, når vi vet at Yeshua (Jesus) er vårt påskelam? Dette er for at en i tidligere tider ønsket å distansere seg fra jødene. Det var under Konstantin (kirkemøtet i Nicea i år 325 e.Kr.) at det ble vedtatt å ta avstand fra jødenes skikker. Det samme spørsmålet får en også når det gjelder vår pinse, som i likhet med Herrens Sjavoåt, faller 50 dager etter påske eller Pesach. Vi kunne uten problem latt vår påske og pinse fulgt Herrens høytider, som igjen følger månefasene. Alle Herrens høytider kommer ved fullmåne.
Nå har jeg nevnt to av tre høytider, hvor både Herrens og kristne høytider har felles opprinnelse.
Den tredje høytiden, som er Herrens Sukkot (løvhyttefesten), faller ikke på noen av våre kristne høytider. Hvorfor ikke det? Vi har også tre store høytider: jul, påske og pinse. Påske og pinse har vi snakket litt om, men julen har vi ikke nevnt enda. Det er sikkert mange av dere som vet at vår julefeiring er lagt til samme tid som den hedenske midtvinterfesten ble feiret. Med andre ord har vi ikke noe bibelsk dekning for at dette er rett tidspunkt for vår julefeiring.

Vi vet at Gud fra gammelt av har pålagt sitt folk å feire tre høytider - til evig tid. Hvorfor faller da ikke vår tredje høytid på Sukkot (løvhyttefesten). Vår julefeiring skulle vært lagt til Herrens høytid Sukkot. Vi vet at Yeshua ikke kom for å oppheve loven, men for å oppfylle den, og i lys av dette var det viktig for Gud at Hans timeplan var nøyaktig.

Jeg skal videre her prøve å belyse hvorfor vår jul skulle feires på Herrens Sukkot. Jeg vil bruke noen tanker fra en artikkel skrevet av Lars-Torolf Storstrand.
Når vi leser i Det Nye Testamentet finner vi ikke noen dirkete forklaring eller beskrivelse på når Yeshua ble født. Vi har en klar henvisning i Luk.1 hvor vi finner beretningen om Z'kharyah og Elisheva (Sakarias og Elisabet), foreldrene til Yochanan (døperen Johannes). Vi finner her at det er 6 måneder mellom Yochanans fødsel og Yeshuas fødsel. Dette kapittelet sier oss ikke direkte hvilke måneder det er, men det forteller oss noe veldig interessant. I vers 5 kan vi lese følgende: I de dager, da Herodes var konge i Y'hudah (Jødeland), var det en prest som hette Z'kharyah, av Aviyahs (Abias) skift. Hans hustru var av Aharons (Arons) døtre, og hun hette Elisheva. Jeg vil at vi skal se litt på dette at Z'kharyah var av Aviyahs skift og da kan vi slå opp i 1Krøn.24:10. Der ser vi at Aviyahs skift var det åttende skiftet. Kong David delte inn prestene i 24 skift, hvor hver av dem skulle tjenestegjøre i tempelet i to uker, gjennom hele året. I tillegg til dette skulle alle prestene være til stede under de tre store høytidene. Det første skiftet startet første uke etter Pesach. Sjavoåt (pinse) faller mellom skift 6 og 7, hvor alle prestene igjen var samlet. Skift 8, som var Aviyahs skift starter derfor den tiende uke etter påske.

Ekteskapelig samvær
Når det gjelder den nøyaktige tiden for unnfangelsen av Yochanan blir det bare en antagelse. 3Mos.15:28 sier: Men når hun blir ren fra sin utflod, da skal hun telle sju dager frem, deretter skal hun være ren. Ut i fra dette skriftstedet ser vi at Z'kharyah mest sannsynlig ikke kunne ha ekteskapelig samvær med Elisheva før to uker etter sitt skift. Da ser vi att unnfangelsen mest sannsynlig skjedde ca 12 uker etter påske. Dette gir oss igjen en veldig god indikasjon på at Guds tidsskjema passer perfekt. Yochanan blir derfor mest sannsynlig født på påskekvelden 9 måneder etterpå.

Jødene har i sitt Pesachritual på påskekvelden en skikk med å sette frem en stol og et glass vin til Eliyahu (Elias) som de venter på (les Mal.4:5). Vi ser også at Yeshua i samtale med disiplene i Matt.17:12 sier: Men jeg sier dere at Eliyahu allerede er kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham det som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide under dem. Vi kan derfor med klarhet si at Eliyahus komme er oppfylt i dette at Yochanan ble født på akkurat den kvelden jødene aller mest venter på ham (Eliyahu).

Ser du hvor nøyaktig Guds timeplan er?
Vi går videre og tar med skriftstedet i Luk.1:26: Men i den sjette måned ble engelen Gavri'el (Gabriel) sendt til en by i Galilea som heter Natzeret (Nasaret). Når vi leser dette og videre i samme kapittel blir vi fortalt at det er 6 måneder mellom Yochanans og Yeshuas unnfangelser. Dette gir oss da terminen for Yeshuas fødsel på Sukkot (løvhyttefesten).

Vi vet alle i dag at når en kvinne blir gravid går hun til legen, og han gir henne en ca termin når hun skal føde. I tilfellet med Yochanans og Yeshuas fødseler tror jeg ikke det var noen lege som gav terminen, men Gud selv bestemte når de skulle fødes, nemlig etter hans nøyaktige profetiske klokke.

Helt til slutt vil jeg også føye til et annet “fantastisk sammentreff”, som vi kan få ut av denne tolkning om når Yeshua ble født. Jeg har nå prøvd å vise til at Yeshua ble født på ”Erev Sukkot” (aftenen før løvhyttefesten). Løvhyttefesten varer i 8 dager. Den siste dagen i høytiden blir av jødene kalt ”Simchat Torah”, som betyr torahens gledesfest. Det er denne dagen jødene tar torahrullen ut av skapet og danser med den i ren glede fordi Gud har gitt dem Ordet. Det er også denne dagen de starter opp på nytt og leser igjennom Bibelen.
Som dere sikkert vet ble Yeshua omskåret på den åttende dag, på dagen for torahens gledesfest. Hva skulle vel være mer naturlig enn at ”Ordet, som ble kjød” ble omskåret på en dag som denne.

Det er kanskje en del av dere som ikke er enig i det jeg her har skrevet. Men jeg tror vi her kan finne forklaringen på hvorfor vår julefeiring i dag er blitt så til de grader kommersiell. Den er snart like hedensk som midtvintersfestene var.
Hadde vi holdt oss til Guds ord og ikke lagt så mye arbeid i å distansere oss fra jødiske røtter så hadde kanskje vår julefeiring hatt en mer åndelig dimensjon enn den har i dag.....


Jarle Sortland, “Erev Sukot” Jerusalem, 29.09.04, revidert av Johan Bjørk

lørdag 5. desember 2009

Noen momenter fra Jerusalem



Dørene til Hessed ve-Rahamim Synagogen i Nahlaot i sentrum av Jerusalem har symboler for de tolv stammer av Israel. Døra til venstre er for kvinnene og der kan man lese versene fra Ordspråksboka 31:10-31





Kunstnærer utfolder seg og det er kun fantasien som setter grenser for vad de produserer...
...fyrer noen for kråkene??








Nahlaot / Goral område. Goral betyr lodd - det ble kastet lodd om hvem som skulle bu i husene som ble bygd her.





Hus i Goral området











Ben Yehuda - en av handlegatene i sentrum. Her finner man det meste. Mange turister vandrer her og kafeene har uteservering når været tillater det.








Kvinnen ved Sykars brønn fra Johannes kap. 4 (inngang til YMCA)






Jerusalems første mur i mosaik

lørdag 21. november 2009

Tur til Jordanelven


Hvem er du? - Jeg er ikke Messias.
Hvem er du da? Er du Elias? - Det er jeg ikke.
Er du profeten? - Nei... Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt.
Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elias eller profeten? - Jeg døper med vann, men midt iblant dere står den dere ikke kjenner, Han som kommer etter meg, Han som jeg ikke er verdig å løse skoremmen for.
Noen få steinkast øst-sør-øst av Yericho finner vi plassen der man tror at døperen Johannes holdt til når han predikade: gjør bedring og vend om!!!


Dette er avsperret område med både piggtråd og miner, men vår guide på turen hadde gjort et enastående forarbeid og vi fikk militær eskorte når vi kjørte ned de siste steinkastene til Jordanelven.








Det er aktivitet her for å få tilrettelagt plassen for alle de busslaster med besøkende som ønsker å komme ned til plassen der Yeshua HaMeshiah ble døpt - der himmelen åpnet seg, og Guds Ånd steg ned som en due og kom over ham. Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.

Salthavet

 I mitten av november tok vi buss nr 486 ned til -400meter under havsnivå. Oppe i Jerusalem hadde vi +15 og litt regn, men 1,5 timer senere nær Masada kunne vi lese +28 på gradestokken.
 Det er lurt å bruke dykkerbriller hvis du vil stupe ut i vannet ved En Bukek... Det tenkte ikke Johan på når han for første gang fikk sitt møte med Salthavet. Heldigvis var vår reddende engel Roar ved hans side... og kunne geleide Johan til en dusj for å rense øyne.

Så er vi tilbake i vannet - begge to. Litt forsiktigere denne gang og med rolige bevegelser kan man visstnok unngå å fylle øynene med noe som er sltere enn tårer.


Mange varme hilsener til alle dere i Etiopia, Norge, Slovakia, Finland, Sverige og Australia!!

søndag 1. november 2009

Vi fikk regn i helgen!!!


Det er ikke ofte man ser at det er oversvømmelser her i Israel.

Fjernsynsbildene som rullet over skjermene viste hvordan regnet pøste ned og på flere plasser i landet kom det visstnok mer vann enn folk flest hadde forventet. De stod på fortauene med vann over anklene og kikket på biler som ble fylt opp til setene.





Værrapporten viste kun sol for de sydligste deler av landet – Eilat var ikke blant de byer som denne gangen skulle velsignes med nedbør...

Dette hjelper på, men vi ser gjerne at Herren velsigner landet og folket med Vi fikk regn i helgen!!!mer høstregn – og i rett tid og riktige doser...


Genesaretsjøen er ca 5 meter under ideelt nivå og de to store reservoarene sør i landet ligger 1 meter lavere enn i fjor.
Takk at dere er med i bønn for folket & landet

lørdag 31. oktober 2009

Bilder fra dagsenteret

Her er det inngang fra baksiden av dagsenteret. I det mindre huset på venstre siden finnes mange fine blomster. Det er drivhuset der de eldre har ansvaret for driften.












Dette er hoved inngangen for eldre. Her kommer de hver morgen og går hver ettermiddag. Oppe i andre etasjen er aktivitetsrommene og flere kontor.
















Spisesalen. Bak veggen sitter mannfolkene for seg......













Etter frokost foregår forskjellige aktiviteter, dette kunstverket har blitt produsert av diverse ting som man kan finne hjemme i skuffene.












Slike bilder henger på veggene rundt forbi på senteret....

Litt av Adriana......

I dag skal jeg dele litt med dere om hvor og hvordan jeg jobber.
Vi har allerede nevnt i våre tidligere innlegg litt om vår virksomhet her i Israel. Før vi kom her fikk vi noen opplysninger om hvor og hva vi skal arbeide med.Det var ikke vanskelig å forestille seg arbeidet på dagsenteret. Det som jeg var mest bekymret for var språket. Jeg bare tenkte at dette blir sikkelig «gulasj» for meg. For dere som ikke vet hva «gulasj» er - det er en suppe med mange forskjellige ingredienser.
Jeg hadde en blandet magefølelse når jeg tenkte på alt dette før vi skulle reise. Det er ikke mulig i egen kraft å forholde seg til fire språk. Jeg var veldig redd for å bruke russisk og enda verre var det med hebraisk, siden man har hørt flere som har erfaring med å lære det...:) Jeg har lært russisk to år i grunnskolen hjemme i Slovakia. Men dette er jo for 18 år siden! Etter den tid har jeg veldig sjelden brukt russisk. Sannheten var at det var et lite populært språk og vi følte oss heldig at russisk undervisningen ble erstattet med engelsk.
Så kom vi til Israel og jeg begynte på dagsenteret for eldre. Der snakker jeg med de ansatte på engelsk og etterhvert kommer noen få ord på hebraisk. Men jeg må si at jeg er ikke noe flink å lære det.

Første dag kom russisk... Det er en dame fra Moldova som er «metapelit» dvs. assistent for en eldre dame, som kommer 5 dager i uken til dagsenteret. Jeg måtte bare begynne å bruke det lille jeg husket i begynnelsen. Jeg har ikke forstått halvparten av det hun ville fortelle meg, men det kom etter hvert flere og flere ord og så settninger... Hun sier at jeg blander ukrainsk og russisk. Men det gjør ingenting for meg, fordi det er en dame på dagsentret som snakker ukrainsk/russisk og hun kan ikke stort hebraisk. Hun pleide ofte å sitte alene. Når jeg fant ut at jeg kunne snakke med henne uten større språklige barrierer, så kom en aktivitør som snakker engelsk og ville at jeg skulle hjelpe henne i keramikk aktivitetene eller i det minste bli delaktig i samtalene i gruppen. Det passte veldig bra. Hej, plutselig har russisk/ukrainsk (og litt slovakisk også) større verdi og bruksområde enn jeg hadde trodd :)
På dagsentret kommer ca 60-70 eldre hver dag. De har forskjellig bakrunn. Det er jøder fra Iran, Irak, Marokko, Algeria, Russland, Romania, Ukraina, Polen, m.m.
Så er det en annen gruppe på dagsenteret og det er «metapelit-gruppen» Jeg har allerede fortalt om en av dem. Men jeg må nevne også de andre for de utfører en fantastisk jobb. «Metapelit» kan man sammenligne med en personlig assistent som bor hjemme hos de eldre. Stort sett er det kvinner, men det finnes også mannlige «metapelit».De kommer fra forskjellige land.
Det er også en del israelske volontører, som kommer etter behov. De hjelper med vedlikehold, jobber på kjøkkenet og liknende.
De ansatte er jøder, også de med forskjellig utenlandsk bakgrunn.

Min arbeidsdag begynner 07.15. Jeg blir hentet av en arab som er sjåfør og vi hjelper de eldre å komme til minibussen som etterpå transporterer dem til dagsenteret. Der får de frokost. Noen av de trenger hjelp til å gå. De har sin rullator, men det kan av og til bli veldig vanskelig å komme fra «a til b».Et av kravene er at de eldre ikke kan være rullestolbrukere og at de greier å gå, spise og gjøre toalettbesøk selv. Man må ha en god del tålmodighet rett som det er. Det er et helt annet temperament i de enn hos de rolige og sindige norske som jeg også har jobbet med. Alt må bli gjørt her & nå, ellers kan man få høre.
Min opppgave er å hjelpe de mer rullator å komme til og fra bilen, rydde og dekke bordene, blir med til lege eller apoteket (hvis de trenger det), prate med de, m.m
Jeg må si at dette er for meg en god skole for å lære mer ydmykhet og tålmodighet.
For det første: måten hvordan visse ting blir gjørt her er noe som jeg trenger å få inn med teskje av og til...
For det andre: alle regler og lover man må forholde seg til kan være vanskelig å forstå og mange ganger kommer man bare ikke på de. Man er vant med å gjøre ting på en måte, og plutselig står man foran andre premisser som hører til deres verden... - det kan bli mange aha-opplevelser her!!
Vi oppdager hver dag nye ting, som vi er nødt å ta stilling til, tenke over og prøve å forstå...

Vær med å be for Israel: at sløret skal falle, at også regnet skal falle og fylle vannreservoarene. Be at de som har ledende stillinger skal få vishet og veiledning, be for fred i Jerusalems gater og i resten av landet.

Adriana

lørdag 17. oktober 2009

Golgata og gravplassen


Takk for Golgata

Her er et oversiktsbilde over Gordons Golgata.







Hodeskalleplassen ligger et godt steinkast nord av
Damaskusporten.









Kan dere se hodeskallen som klippen har formen av?
Plassen ligger ved hovedveiene til Damaskus og Jeriko.
Korsfestelser i romertiden ble gjennomført ved travle
veier - til skrekk og advarsel for potensielle opprørere.







Mellom Golgata og gravlunden er det lagt plasser der folk kan sette seg ned og synge, be og lovprise vår Herre. Atmosfæren
er ikke til å ta feil av. Det er godt å være her...








Graven er uthoggen i klippen. Steinen hadde sin bane der den kunne

rulles fram for å stenge inngangen - eller utgangen om du vil...










...trappene ned til graven










Inne i graven er det i dag delt opp i to rom, for å holde "hvilestedet" intakt og begrense ferdselen.









Åpning til graven...










HAN HAR STÅTT OPP!!!

lørdag 3. oktober 2009

VÅRE T-SHIRTS


נחמו עצי
העמותה הפנטקוסטית
להתנדבות בישראל
NACHAMU AMI
TRØST FOLKET

HAAMOTA HAPENTAQOSTAYT
LEHATANADAVOT BAYSRAEL
STIFTELSEN PINSEVENNERS ARBEID I ISRAEL


Shabat Shalom !
Vi har som volontører våre egne arbeidsklær og på bildene ser dere logoen som står på våre t-shirts. I Jesaia 40:1 leser vi: "Trøst, trøst mitt folk", sier deres Gud. Trøst folket, står det på brystet og på ryggen. Vi pleier å bruke t-shortene også i fritida når vi er ute i gamlebyen eller andre plasser. Det kommer mange reaksjoner fra folk vi møter på våre veier. De leser da vi møtes, snur seg og fortsetter å lese på ryggene våres når vi har gått forbi... Inn til nå har det kun kommet positive reaksjoner.
Som vi allerede har skrevet tidligere er det ikke lov å evangelisere på tradisjonell måte i Israel. Jesusnavnet har ikke heller her den mottakelsen vi kunne ønske og de synes at Jesu etterkommende (vi kristne) har kommet med mer vondt enn godt opp gjennom århundrene. De sier at det var med de kristnes velsignelse at 6 millioner jøder døde i konsentrasjonsleirene.
T-shirtene medvirker til at vi får annledning til å snakke med folk i gata... Da er det de som spør og vi kontakter ikke dem. De tar initiativ å kommer inn på temaer som naturlig gir oss anledning til å fortelle litt mer om hva vi står for og hvem vi er...
De spør ofte hvorfor vi kom til Israel og hva vi gjør her. Når vi forteller dem at vi jobber som volontører med de fattigste av de fattige, så kommer som regel spørsmålet om hvorfor vi gjør det. Her får vi anledning å fortelle dem at deres bror har lært oss at vi skal hjelpe vår neste og de svakeste blant oss.
Vi møtte en skoleklasse i gamlebyen i de smale gatene... annen hver elev kikket på logoen vår og man kunne se hvordan tankevirksomheten kom igang. Godt nytt år, smilte en av de til oss.
I parfymeriet i gata for de som har det økonomiske over gjennomsnittet, kom en kvinne og leste høyt: trøst folket... på russisk sa hun alvorlig: dere har min respekt, deres arbeid er verdifullt og æret.
På bussen oppdager vi ikke en gang halvparten av de mennesker som leser og blir oppmuntret.
På restauranten ble Adriana tilkalt av tre eldre damer som ville vite mer om henne...
På dagsenteret spurte en mann hvor den fine t-shirten var kjøpt ;D.
På sykehuset lyser lærere (loven sier at også autister må få et skuletilbud) og pleiere opp når de ser de daglige gjøremål vi utfør for å gi brukere og ansatte en bedre hverdag.
Når Hans tok bussen i feil retning og måtte ta taxi tilbake – da fikk han mulighet å vitne for sjåføren...
I menigheten hør vi folk rundt oss som leser på hebraisk: נחמו עצי trøst folket... og da er samtalen automatisk i gang.
I matbutikken kom spørsmålene fra mannen i kjøttavdelningen – og neste gang vi var der, så var han sååå hjelpsom når vi trengte melis, natron og bakepulver...
I arabkvarteret i gamlebyen skulle vi visstnok få 100% rabatt, alt gratis!!!:D
I Yaffa porten ble det problem ved kontrollen for å komme inn, men når de leste logoen så kom smilene fram og de åpnet vei for oss.
Ved klagemuren ble alle ryggsekker kontrollert helt inntil de fikk se våre volontør ID kort...
I veskebutikken fikk Adriana både rabatt og presang for at hun jobber her som hun gjør...:D
Ved påfyll av kontantkort til mobilen, ble det avslag i prisen...
På apoteket og ved legesentret................
.... og vi har bare vært her fire uker så langt.

Jødene ser at vi har noe og at landet og folket betyr noe for oss. Adriana har møtt en dame på apoteket da hun kikket etter noe. Hun kommenterte litt uforsiktig at dette skal hun ikke kjøpe for det er ikke israelske produkter. Damen og andre som satt der, kikket på Adriana og damen sa,:du er en riktig patriot! Så smilte hun fra øyre til øyre. Dette er bare en av de små episodene som skjer daglig uten at man skulle søke reaksjoner av folket. De trenger venner, de trenger støtte, de trenger å føle ubetinget kjærlighet. Det kan bare Yeshua gi, Han som også er deres Yeshua HaMessiah. Og vi er bare folk som ønsker at Guds vilje skal skje med vårt arbeid her i Israel.
Vi vet ikke mye, vi vet bare at vi ønsker å bli brukt der hvor Herren vil ha oss. Mange ganger ser vi ikke hvor dypt vi kan nå inn til hjertene bare med et smil eller en setning eller litt praktisk hjelp o.l. Det er egentlig ikke så vesentlig for oss å vite, fordi det vet bare Herren, som gir vekst.
Be at Gud skal åpne øynene slik at de skal se, og at sløret faller. Det blir sagt at i synagogaene blir ikke hele gamle testamentet lest og forklart for folket. Vi stiller oss ofte spørsmål hvordan er det mulig at de ikke kan se i f.eks Jesaia boka at Messias står der klart og tydelig....

Vær med å be for at nye brødre og søstre kan legges til meningheten.

Jo & Adri

mandag 28. september 2009

Bilder fra Netanya

Her kommer noen bilder fra Netanya


Stranda med utsikt nordover.










Her har vi badet....















Traer og kaktuser trives langs stranda...














Hoteller finner du i massevis...












Byggevirksomheten er intensiv over alt...












Ha det Netanya....

Tur til Netanya




Shalom fra Netanya
Yom Kippur-helgen ble en langhelg for oss. Vi valgte å reise til Middelhavet for å besøke en messiansk menighet og bu på svenske Orit Hotel i Netanya.
Vi reiste på fredag formiddag og tok bussen fra Mevasseret Ziyyon og ca 1,5 timer senere fikk vi se havet. Det er billig og konfortabelt å reise med buss i Israel (40 øre/km. Slå den!)
London(!) er en restaurant man besøker hvis man er sulten :) og vi mener SULTEN! Porsjonene er gedigne og de fleste gir opp før tallerkenen er tom. Å spise de porsjonene som er servert der krever virkelig sin mann. En må ikke finne på bestille dessert samme dag....
Havet er deilig og varmt. Om dere kommer til Israel kan vi anbefalle å besøke dette stedet. Kanskje som en sydenferie... Rimelige priser på sko, klær og diverse andre ting. Mat og vann er dyrere.
Her finner vi til og med IKEA (eneste plassen i Israel=).
Det er mange russisktalende i byen, store og små, rike og fattige, eldre og unge. Å gjøre seg forstått om man bare litt russisk en helt ok.
Vi var på besøk i en messiansk menighet og vi fikk være med å dele brød og vin med våre brødre og søstre her. Mange nasjoner var representert med oversettelse både til russisk og engelsk.
Det var fint å se at pastoren velsignet de minste barna før de gikk til søndagsskolen. Håndpåleggelse på hver eneste liten gutt og jente!
Ungdommen er godt representert og verdisatt i menigheten. Det man ser veldig klart.
Lovsangen var på hebraisk og den tekstet på hebraisk - både fonetisk og med deres bokstaver... I tillegg var det oversatt til russisk og engelsk. Medlemmene jobber blandt de fattigste, folk med narkotikaproblemer, prostituerte ol. Gud velsigne dem i deres arbeid!
Talen inneholdt bl.a et Google-earth-bilde: gå inn å se satellitbilder rundt Israels grenser. Da vil du fort finne ut at ørknen blomstrer i Israel mens nabolandene ser ut å slite med fruktbarheten.
"Loven om de svarte geiter": for sirka 50 år siden kom en lov som reduserte mengden av svarte geiter ifht. sauer og lam. Når geitene spiser gress, så tar de med seg alt som er - til og med røttene. Sauene tar det grønne og lar røttene bli igjen... Dere kan selv tenke dere hvilket resultat det blir. Denne loven er innført her, men ikke i araberstatene. Det er en av grunnene hvorfor og hvordan grønnfargen ses på satellitbildene.
(Jfr. Mateus 25 : 31-46)
...
Jeg var sulten, og dere ga meg å spise.
Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke.
Jeg var fremmed, og dere tok imot meg...
Når, når, når??? - vil spørsmålet være
jeg var sulten, og dere ga meg ikke å spise
jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke
jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg...
Når? - spør de
Begge to spør: når?
Lammene lever dette liv (uten kanskje å reflektere over det) - å hjelpe og gi.
Geitene ser ikke (eller vil ikke se) sin neste.
"Sauene" er folk som ser med åpent hjerte den nød som nesten har. Det er folk som ser og handler.
Det er ikke for våre gjerninger vi har fått nåde, men det er gjerningene som avspeiler vår tro og hvordan vi handler overfor vår neste. Noe av hvordan Gud tenker, kan vi se i dette bilde.
Vær et folk med åpne øyne - slik at du til en hver tid ser din neste!!
Essensen i hele talen var og er: Søk alltid Herrens nærhet. Bli mer kjent med ham hver dag.
Det er Yom Kippur og det betyr "forsoningsdagen". Folk faster denne dag for å bli forsonet med Gud og nesten. Dagene før dette er dager der jødene gjør opp med den synd som tynger... Det er ingen som er på jobb, ingen bilkjøring i gatene, ingen busskjøring, butikkene er stengt og roen senker seg over landet. Det er den dag i året som Gud har bestemt at øverstepresten kan gå inn i "det aller helligste" i tempelet, for å be om syndenes tilgivelse for folket.
Vi får bare be om at sløret skal tas bort og at de skal få se Yeshua HaMeshiah. Da kan de - som oss - ha Yom Kippur hver eneste dag.

søndag 20. september 2009

Shana tova!

Godt nytt år!

Vi skriver år 5770 her i Israel den 20.september. Her får dere se noen bilder fra gamle byen. :)



Veiene går på kryss og tvers gjennom de armeniske, jødiske, muslimske og kristne kvarterene.






.






Damaskusporten




.







Johan på oppdagelsesferd eller pilgrimsvandring om du vil....













.





Ramadan er inne i sin avslutningsfase og folkene strømmer til moskeene.







-






Det finnes pyramider i Israel også :-) Det er vel lagt av krydder her....










.




Hans er nordmann og russisktalende volontør. Vår nærmeste nabo og guiden på turen i gamle byen :)








.





Utsikt vestover fra Klagemuren.






.





Dette er også det store område ved Klagemuren.






.




Klagemuren. Lettveggen deler området mellom menn og kvinner.




.





Klagemuren






.




Jødisk familie på sin vei til Klagemuren






.




Jaffa porten - sett fra innsiden av gamle byen.






.



Jaffa porten - sett fra nord utvendig






.



Mange hilsener fra Mevasseret, der regnfulle skyer kommer sigende inn med sitt velsignende regn.

Adri & Jo